Roberto De Zerbi sier at Tottenham sliter med å «løsne opp», samtidig som måltørken har vart i fire kamper.
Tottenham Hotspur drakt Barn anstrengte seg, slet og presset på, men den store måltørken vedvarer og nekter å slippe taket. Til tross for alt Tottenham kan ha gjort riktig med sommerens investeringer på 400 millioner dollar, er dette fortsatt ikke et lag der spillet flyter sømløst fra ende til annen.
La oss starte med det positive. Med Jan Paul van Hecke og Mateus Fernandes på laget er ikke lenger det å få ballen oppover banen den pinefulle kampen gjennom midtbanens skyttergraver som det en gang var. Det er også liv og røre på kantene, og – til tross for en usikker situasjon med ballen i beina på Antonin Kinsky – virket Tottenham langt mindre sårbare uten ballen enn de har gjort mesteparten av de to siste sesongene. «I Italia ville jeg vært den beste treneren,» lo Roberto De Zerbi. «To kamper [etter uavgjortkampen mot Nottingham Forest], to kamper uten baklengsmål.»
Ser man på spillet utenfor de to straffefeltene, fortjente de mer enn det ene poenget de fikk i denne 0–0-kampen hjemme mot Everton. Dessverre for De Zerbi vinnes svært få Premier League-kamper utenfor straffefeltene. Det er det som skjer når du ser keeperen rett i hvitøyet, som teller. Og det er her Tottenham virker, tja, eh… som manageren deres uttrykte det: litt blokkerte.
«Det finnes et ord på italiensk som bokstavelig talt betyr… hvis vi får løsnet opp i dette, tror jeg laget er ekstremt sterkt. Vi kan score mål, og vi kan vinne kamper.»
«Jeg kom hit forrige sesong da situasjonen var… vel, dritt, vet du? Dritt – jeg gjentar: dritt. Jeg har alltid vært realistisk, om ikke akkurat optimistisk. Jeg sier det som det er: Jeg beklager resultatene, men forbedring skjer ikke over natten. Det tar tid å bygge et lag.»
Det tok også sin tid før de fikk til et skikkelig skudd. Ikke før Lucas Bergvall var nær ved å skru ballen i hjørnet i det 89. minutt, kunne Tottenham sies å ha satt Jordan Pickford på en reell prøve – og selv den muligheten fikk de servert av Englands førstekeeper. Jakten på sesongens første Premier League-mål var en pinefull affære for Spurs, og ikke bare for dem som var ute på banen.
«Vær så snill, score et mål», sto det på en plakat som ble holdt oppe etter kampslutt. To blånyanser, jevn fargelegging innenfor linjene og to klubbmerker: Dette var ikke noe som var blitt snekret sammen i all hast på toalettet i pausen. Noen hadde tatt turen til N17 for å bønnfalle laget sitt.
Da sluttsignalet lød, var det færre som stilte spørsmål. Foran et stadig mer misfornøyd hjemmepublikum reiste Spurs spørsmålet om hvorvidt det er mulig å ha full kontroll over en kamp når man mangler trusselen som holder motstanderen på tå hev. De forlot banen til spredt buing, mens De Zerbi ga Mathys Tel en svært offentlig instruksjon – tilsynelatende knyttet til posisjoneringen hans da han mottok en pasning.
«Han er spiss; han kan spille med skulderen mot mål,» sa De Zerbi. «Men spissen må se mot målet.
«Jeg elsker Mathys som spiller og som person. Det er ikke noe problem.»
En spesielt iøynefallende hendelse sent i kampen vakte fansens vrede: Tel mottok ballen i rom rundt midtbanen med ryggen mot mål, og spilte den umiddelbart tilbake til forsvarsspillerne. Dette var imidlertid ikke en isolert hendelse. Kort tid i forveien hadde Lucas Bergvall brøytet seg vei gjennom Everton-spillere og fått ballen videre til Mohamed Kudus idet han falt, bare for selv å motta en tversoverpasning rett tilbake.
Etter en lovende start, der Fernandes og Archie Gray på skift angrep rommet i den indre høyresonen, mistet Spurs energien. Lag trent av De Zerbi er alltid villige til å bygge opp spillet tålmodig, for så å flytte ballen aggressivt fremover når motstanderen satser fremover. Mot en motstander som Everton – som raskt innså at de heller ville unngå å presse høyt for å jage Van Hecke og Micky van de Ven – blir utfordringen å bryte ned et etablert forsvar.
Dette viste seg å være en oppgave som lå langt utenfor rekkevidde for et lag som endte kampen med 0,64 i «expected goals» (xG) fordelt på 14 avslutninger. Pickford trengte bare å gjøre to redninger, og ingen av dem kom fra skudd innenfor sekstenmeteren. Et tidlig, stigende touch fra Van Hecke ved bakerste stolpe – på et frispark fra Andy Robertson – var det eneste skuddet Spurs hadde med en xG-verdi på over 0,1 (nærmere bestemt 0,14). Forsvarsfireren sto for fem avslutninger til sammen. Angrepstrioen leverte bare tre.
Det som gjorde dette nøytraliserte angrepsspillet enda mer oppsiktsvekkende, var at Tottenham gjorde så mye annet bra. De noterte seg for 37 ballberøringer i motstanderens straffefelt – 50 prosent mer enn gjennomsnittet i Premier League forrige sesong. Fernandes virket livlig i starten, og man kunne se for seg hvordan 22-åringen kan utvikle seg til den typen midtbanespiller som stormer inn i boksen og avslutter direkte, uten å trenge de ekstra berøringene han tok i dag.
Størsteparten av Spurs’ investeringer ble imidlertid brukt på mer etablerte spillere, Fotballdrakt Tottenham Hotspur og de kan ikke klage på at de ikke har fått det de kunne forvente. Savio er den samme spilleren som Savinho var: en som mottar ballen i farlige posisjoner, men som ofte ikke får nok ut av situasjonen. Tonen for kampen hans ble satt tidlig, da en utstrakt Vitaliy Mykolenko blokkerte innlegget hans. Savio hadde tid og brukte den – så mye tid at Mykolenko rakk å komme seg tilbake for å blokkere det neste forsøket også.
I løpet av 63 minutter leverte ikke Dominic Solanke et eneste skudd eller en eneste målgivende pasning, og de 11 vellykkede pasningene hans var verdt bare 0,01 i «expected assists» (forventede målgivende pasninger). Det var tydelig at Omar Marmoush var vant til å markere spisser av høyere kaliber. Dette er i stor grad individuelle vurderinger, og det er det en god grunn til. Denne radikalt ombygde troppen har ikke hatt lang tid på å finne rytmen som lag. De Zerbi har stor tro på at tiden vil jobbe til hans fordel.
– Vi kom for sent i gang med denne sesongen, sa han. – Mange spillere var i VM, og vi hadde mange skader i Australia [under sesongoppkjøringen]. Mateus Fernandes, Micky van de Ven, Dominic Solanke. Vi hentet to spillere sent: Savio og Marmoush.
– Jeg begynte å jobbe med denne gruppen for to torsdager siden. Jeg tror ikke vi har den rette fysiske formen ennå. Vi spilte veldig bra de første 30 minuttene, men så falt kanskje energinivået. Kanskje skyldtes det at vi ikke scoret, eller at noen av spillerne mistet litt selvtillit.
– Vi må være realistiske, ikke bare positive. Hvis vi klarer å utvide den delen av spillet – fra 30 minutter til 70, 80 eller 90 – så er jeg overbevist om at vi kommer til å vinne mange kamper. Foreløpig kan det for enkelte Tottenham-supportere være nok bare å få løst opp i måltørken.
