Hvorfor Victor Gyokeres ikke imponerte i sin Arsenal-debut mens Bryan Mbeumo strålte for Manchester United
Med den siste utgaven av rivaliseringen mellom Manchester United og Arsenal fremstilt som en kamp mellom de nye, store angriperne, var det ikke ubetydelig ironi at kampen viste seg å bli vunnet av en forsvarer. Gunners gjorde det de gjør best når formen ikke er god nok, nemlig å treffe den store spilleren fra dødball. Arsenals 1-0-seier på Old Trafford var til syvende og sist en kjedelig og skuffende affære fra begge lag. Følelsen av fremgang hos Manchester United tjente bare til å understreke hvor langt unna tempoet de røde djevlene har vært de siste årene.
Likevel ga denne kampen verden en mulighet til å vurdere seks av de mest omtalte overgangene i vinduet. Manchester United har overhalt angrepet sitt, Billige Fotballdrakter ser det ut som om Bryan Mbeumo, Matheus Cunha og Benjamin Sesko kan passe sammen? Hva med Viktor Gyokeres, mannen som kjempet med Sesko om en overgang til Arsenal gjennom hele sommeren, og hans nye spillere Martin Zubimendi og Noni Madueke? La oss dykke dypt ned i hvordan debutantene gjorde det:
1. Bryan Mbeumo
Av alle søndagens debutanter var Mbeumo kanskje den som så mest stabil ut i sine nye farger. Det burde ikke være noen stor overraskelse, å spille på høyre side av en frontlinje med en vingback som bombet bak ham er neppe ukjent for den tidligere Brentford-spilleren. I løpet av minutter hadde Mbeumo Old Trafford på beina, pilte innover fra høyre og fyrte av et par farlige skudd. Om det er planen på lang sikt vil ikke være klart med det første, men Ruben Amorim plasserte høyrevingen sin høyt og bredt, slik at han kunne skygge for defensive bidrag og få ballen i farlige områder før Riccardo Calafiori kunne komme tilbake. Mot et lag som slet med å komme inn i sitt hvileforsvar, var dette overlegent effektivt.
Man kunne ikke unne seg flere skudd fra Mbeumo, og han trakk uten tvil det beste av David Rayas syv redninger da han steg høyt og møtte Patrick Dorgus innlegg med en kraftig heading som spratt foran spanjolen. Det beste av alt var flikkene og de første berøringene, én som snurret Zubimendi tidlig og en nølende flikk med venstrefoten hans som satte ballen perfekt i banen til Matheus Cunha. Det var det som kom etterpå som var problemet.
2. Matheus Cunha
Manchester United-fansen var tydeligvis imponert over sin nye brasilianer, som stemte frem Cunha som kampens beste spiller for en prestasjon som var karakterisert av et nivå av flid som ofte manglet fra spissene på Old Trafford. De 20 duellene han kastet seg ut i var det meste av noen spiller på begge sider, og presset han la fra midtspissen forklarer kanskje noe av hvorfor Arsenal var så løse i oppbyggingsspillet sitt.
Cunha selv kan også ha vært skyldig i noen ganske uforsiktige avgjørelser i ballbesittelse. 26-åringen var typisk for de to sammenkoblede problemene i Uniteds prestasjon, det første var en serie forhastede skudd som medførte at 22 forsøk på mål bare tilsvarte skuffende 1,52 forventede mål (xG). Forrige sesong var strålende når det gjelder scoringsresultat for Cunha, og hans 15 Premier League-mål bidro enormt til å holde Wolves i divisjonen. Han var imidlertid fryktelig langt foran sin xG på 8,65, og scoringstallene hans økte av en rekke strålende langskudd som selv sportens beste avsluttere bare scorer så ofte. Halvparten av skuddene hans i 2023-24 kom utenfor sekstenmeteren, i likhet med fem av målene hans på 2,25 xG. En slik het rekke varer vanligvis ikke evig.
Ved mer enn én anledning prøvde han å trylle frem mer magi igjen på åpningsdagen, i likhet med Mbeumo. Se bildet nedenfor, der Cunha nettopp har fått et smart skudd fra sin nye medspiller med god plass mellom linjene. Han kan prøve å slippe ballen tilbake til Mbeumo, som beveger seg inn i en onside-posisjon. I stedet slår han tamt fra hold. Dette kan være et tegn på ting som skal komme, men det er forhåpentligvis heller ikke utenfor Amorims vett å bare instruere Cunha til å jobbe ballen til et mer fordelaktig skuddsted.
Dette bildet viser selvsagt det andre problemet med United, hvor få spillere det var rundt sekstenmeteren da vertene angrep. Det kunne ha vært enda mer enn 22 skudd hvis nedskjæringene som gikk inn i sekstenmeteren i løpet av kampens første time var rettet mot noen spesielt. Som nominell spiss kunne kanskje Cunha ha gjort mer, men å lede linjen er egentlig ikke brasilianerens spill. Han foretrakk å gå inn i midten og venstre kanal, noe som kunne ha fungert bra hvis Mason Mount var like naturlig til å løpe inn bak som Mbeumo. I stedet gled United inn i det som altfor ofte føltes som en tomannskontrer, og stolte på at Cunha eller Mbeumo tryllet frem noe fra ingenting. Av og til så de ut som de kunne, som da Cunha suste gjennom Declan Rice, Martin Zubimendi og Gabriel, men dette var en tøff utfordring for debutantene.
3. Benjamin Sesko
Det endret seg i det minste delvis da Amorim, med 25 minutter igjen, snudde seg mot Sesko. En rask gjesteopptreden er altfor lite til å bedømme en rå spiss ut fra, hvis innflytelse bør vurderes over år, ikke hans første kamper, men det var veldig lite å klage på. Hva trengte United da de prøvde å snu utviklingen sent i kampen? Tilstedeværelse i straffeboksen. Det var det de fikk. Wayne Rooney var blant dem som ga kvalifisert ros til debutanten. «Han holdt ballen oppe», sa Uniteds rekordscorer på podkasten sin, «han plasserte seg midt i målet og ventet på å prøve å få sjanser, så jeg tror det er mye positivt.»
Sesko avsluttet sin korte gjesteopptreden med fire straffeboksberøringer og to skudd på mål. Enda mer imponerende var sjansene han skapte, spesielt den første der et strekkløp bak Arsenals forsvarslinje endte med at han flikket ballen tilbake i rommet. Til syvende og sist burde det ikke ha blitt registrert som en skuddassist for sloveneren Manuel Ugarte som slo og håpet fra rundt 30 meter, da det fantes mange mer effektive måter han kunne ha brukt rommet på. Likevel skjedde det ting for United med Sesko på banen. Det er ganske oppmuntrende når det gjelder starter.
4. Viktor Gyokeres
I løpet av disse 25 minuttene endte Uniteds nye spiller opp med flere straffesparksberøringer enn spilleren Arsenal foretrakk fremfor ham. Gyokeres tok bare tre, og den farligste av disse var også den mest uheldige. Til slutt, sluppet løs på den indre venstre kanalen der han var så ødeleggende for Sporting, kjørte Gyokeres på Matthijs De Ligt og prøvde å skjære inn på høyrefoten hans. I stedet klarte han å tråkke på ballen, som snurret bakover og sendte ham i kapp for å gi bort et frispark. Dette var en vanskelig debut for svensken, men kanskje det var å forvente. Tross alt slet mange bak ham også.
Det mest oppmuntrende er imidlertid hvordan lagkameratene hans prøvde å tilpasse spillet sitt for å gjøre Gyokeres så effektive som mulig. Som diskutert mer detaljert her, var dette den raskeste Arsenal har spilt i sine over tre sesonger med Premier League-tittelkamp. Det var en konkret forpliktelse til å få en rask ball opp til spissen, som lenge har sett på sitt beste som en slags enmannskontrer. Men igjen, som det fremgår av venstre touch-kartet nedenfor, så det ut til at Gyokeres selv prøvde å tilpasse seg Arsenal. Han svevde ikke på sine favorittposisjoner, men svingte inn i begge kanalene og falt dypt ned for å hjelpe til med oppbyggingen.
Bukayo Saka sa om sin nye lagkamerat: «Jeg var imponert over ham, og han kjempet for oss. Det var tøft. Det var en stor kamp der oppe. Jeg syntes han gjorde det bra. Prestasjonen hans gir oss noe å bygge videre på, og jeg er sikker på at den vil hjelpe ham neste uke.» Han har kommet godt inn i bildet, og det har de andre også.
Selv i en kamp uten skudd og uten sjanser skapt, var det glimt av Gyokeres som fungerte bra, et fint innlegg krevde mer av Gabriel Martinelli enn et volleyforsøk som bare fant frem frisk luft. Glimt var det de var, og det må endres raskt. En del av grunnen til at Arsenal valgte en 27-åring en gang i Championship i stedet for Sesko, lenge sett på som Europas neste toppspiss, var troen på at Gyokeres kunne komme inn og gjøre et umiddelbart inntrykk. Det er fortsatt tid til at den vurderingen blir bekreftet, selvfølgelig, men det kan være arbeid å gjøre når det gjelder å blande stilene til Gyokeres og Arsenal.
5. Martin Zubimendi
Ti minutter inn i kampen var det imidlertid ikke Gyokeres som ville ha fått Arsenal-fansen til å nervøs. Zubimendi hadde trollbundet supporterne i sesongoppkjøringen, og scenen virket satt for at han skulle sette sitt preg på Manchester Uniteds underbemannede og underlegne midtbane. Og så, pust, en løs høyrearm til Ansiktet til Zubimendi og den tidligere Real Sociedad-spilleren så ut til å snurre. Dette var en skikkelig velkomst til Premier League-øyeblikket, og en stund så det ut til at spanjolen ville bli overveldet. Tre av hans fire første pasninger gikk på avveie, men en god del av dem var flikker og avskjed. Det som var mer bekymringsverdig var at Zubimendi ikke helt klarte å få tak i ballen.
Til syvende og sist satte han aldri helt sitt preg på en kamp som virket lite egnet for en pasningsmetronom. Avgjørende er at Zubimendi under slike merkelige omstendigheter bare gjorde det grunnleggende bra. Etter de tre feilplasserte pasningene for å starte kampen ga han ikke ballen fra seg igjen før i andre omgang. Uten ballbesittelse ryddet 26-åringen opp spillet ganske fint og spiste opp bakken, med bare Martin Ødegaard som dekket mer avstand enn ham. Det vil utvilsomt være kamper i løpet av sesongen der han fullfører 30 eller 40 pasninger til eller setter sitt preg med en strålende gjennomspilling. I resten er alt Arteta ønsker fra sin dypeste midtbanespiller litt … soliditet, en prestasjon som kan gå deg forbi hvis du ikke følger nøye med. Det var det Zubimendi leverte, og det var helt greit.
6. Noni Madueke
Når det gjelder helt greit, er det ikke mye mer å si om Madueke, Fotballdrakt Real Madrid hvis halvtimes cameo involverte bare 15 ballberøringer. Han skapte én skuddsjanse ved å spille den smarte ballen til Declan Rice på kanten av sekstenmeteren og kunne ha hatt et mål i dødsfeltet hvis ikke Bruno Fernandes hadde fått en heroisk sko på Bukayo Sakas innlegg. Det var ikke mye å se fra Madueke, men det er ingen overraskelse, Arsenal bunkret inn i dødsfeltet.
Det som kanskje var mer betydningsfullt for Maduekes utsikter i Arsenal var vanskelighetene til mannen han erstattet. Martinelli svingte på frisk luft, slet med å finne pasningsradaren sin og hadde liten annen innvirkning i den siste tredjedelen. Brasilianeren har båret byrden av fansens frustrasjon i sesongoppkjøringen og ser ut som en kastrert versjon av den ødeleggende angriperen for tre år siden. Arsenal er på utkikk etter en angriper som kan styrke sin alternativer på flanken, men i mellomtiden ville det ikke være noen overraskelse om Madueke sikret seg startplassen når Leeds ankommer Emirates lørdag kveld.
